Det dunket på døra vår. Det høres kanskje rart ut, men til tross for at klokka var bare halv seks om morgenen hadde vi forsovet oss. -Stå opp gutter! Vi må få med oss de første solstrålene.

Se bilder fra Kambodsja

Les mer om Angkor-templene

Det var en duggfrisk morgen i Siem Riep, den lille plassen alle forbinder med Angkor wat. Dream presset tuk-tuken maksimalt. Han lå bøyd over styret- som om at det skulle gi det lille ekstra. Å forsove seg på selveste Angkor wat-dagen ble med livet som innsats på de dårlige veiene. Vi burde skjønt det da vekkerklokka ringte første gang. "One Love", stod det på et solbleiket klistremerke i front. Klar tekst i rastafargene gul, grønn og rød.

Ved Angkor var det allerede mange turister. Alt fra gamlinger med rompetaske til hippie backpackere. Alle hadde vi kamera med fulle batterier og små guider med kart over det enorme området.

 " Selv om menneskene stod spredt på det nytrimma gresset foran templet kunne man føle enhet. Som om magiske Angkor samlet oss sammen og hvisket re-member. Jeg kom til å tenke på klistremerket i tuktuken. Det var et unikt øyeblikk av det vi kaller livet. Det hele toppet seg da moder Sol steg opp bak templet og tok pusten av oss alle. "

Angkor wat betyr "byen som er et tempel". Mange tror at Angkor er bare ett tempel. Sannheten er at Angkor var hovedstaden i det mektige Khmer imperiet fra det niende til det fjortende århundret. Området er enormt og har over 100 gamle tempelbygninger. Folket har gått fra å være hinduer til buddhister. Ruinene av templene i Angkor viser den sterke religiøse troen. Storslagen arkitektur bygd av stein var det eneste som var godt nok for et bygg til ære for Gudene. Tre hundre år tok byggeprosessene til sammen. Ikke rart National Geographic ser på ruinene som en av de tre viktigste kulturelle attraksjonene som må bevares for ettertiden.


Prøver å unngå klisjeer, men man blir faktisk sugd tilbake i tid der man står på samme jord som de gamle kongene i Khmer-riket. Skulle tro vi hadde kommet med tidsmaskin og ikke tuk-tuk. Vi klatret oppover de bratte steinblokkene på templet. De var helt nedslitt etter millionvis av nysgjerrige turistskritt. På toppen var det god utsikt. Det var som å sitte på fanget til en god og gammel bestefar... sitte der å nyte livet, å kjenne at man har nådd et mål, la det synke at jeg virkelig satt på Angkor i Kambodsja å kulet egget. Fantastisk.

Det luktet gress bak i vogna på trehjulingen. Jointen stod som en trompet ut av kjeften til Dream mens han kjørte oss fra tempel til tempel. Spesielt to ruiner skilte seg ut. Bayon med sine smilende Buddha-hoder i alle fire himmelretninger og overgrodde Ta Phrom. Sistnevnte ble brukt under innspillingen av Tomb Raider med Laura Craft. Templet er fullt av digre røtter som slynger seg som slanger rundt de gamle ruinene.

Man får kjøpt 1, 2 og 3 dagers pass. Med mindre du er spesielt interessert holder nok 1 dag i massevis. Avstandene, varmen og sjarmen krever sin mann eller kvinne. Templene er mange og souvernir-selgerene er enda flere. De tilbyr gullforgylte kopier av Angkor, lokale sigaretter og små fløyter av bambus. Det er greit. Hadde ikke forventet noe annet på en av verdens mest besøkte attraksjoner. Dessverre er det barn som melker kua. Små jenter med tårevåte øyne og eplekjekke karer med innøvde replikker. Det er lett å la seg sjarmere, og slik er det vi som turister som finansierer denne lugubre industrien. Kjøp heller noe som barna kan ha nytte av der og da, og be dem gå på skolen.

Dagen på Angkor er lagret som et uforglemmelig minne. Vi hadde reist gjennom tid og sted, gjennom kultur og religion. Det eneste du virkelig vet er dine erfaringer. Vi hadde høstet mange nye idag og det er det eneste pensum som teller på Livets Skole. Det var lett å sove da vi kom tilbake. Når en drøm har gått i oppfyllelse er det nemlig plass for flere.

Mange flere.