Bonsai er japansk. "Bon" betyr skål og "sai" betyr tre. Det er minitrær plantet i potter, og ser ut som en miniatyrutgave av de trærne man finner i naturen. Når man ser et bonsai-tre forbinder man det ofte med østen. De har nemlig sine røtter i Asia.

Mange mener bonsai-treets historie startet helt tilbake til Han Dynastiet i Kina (206 før kristus og frem til år 220). De ble da kalt pun-sai og var små tre som liknet dyr , fugler og drager. Trærne var svært myteomspunnet, og det er de fortsatt i enkelte asiatiske kulturer. På begynnelsen av 1000-tallet tok zen-buddhistmunkene bonsaitradisjonen med seg til Japan hvor den ble utviklet til slik vi kjenner den idag. I Japan ble bonsaitrærne ansett som et bindeledd mellom mennesket, sjela og naturen.

Mer enn et tre

Bonaier er estetisk vakre og dyrking av slike trær er ansett som kunstform. Kanskje det mest spesielle med dyrkingen av disse trærne er forholdet man får til dem. Treet blir som en god venn. De fleste bonsaieiere gir det ikke bare vann, men masse kjærlighet og en liten del av sjela si. Mange husker kanskje Miyagi fra karate kid. Miyagi var en bonsai-entusiast, og la mye omsorg i utformingen av sitt tre. Mange beskriver også trimmingen av grenene som unik meditasjon hvor man blir forbundet med naturens visdom.

Tidligere var bonsaitrær en tradisjon som tilhørte overklassen i Japan. I dag er det kunstform og hobby for alle samfunnslag. De har gitt mennesker glede i over 1000 år.

Bonsai er ingen egen planteart. Det er mange arter som kan egne seg som miniatyrtrær. Mange norske arter kan passe utmerket som bonsai. Pines, azaleas og maples er imidlertid ansett som de tradisjonelle plantene. De kom først til vesten etter andre verdenskrig. I dag kan de skaffes hos enkelte blomsterforhandlere eller på nettbutikker. At man kan skaffe seg disse tradisjonelle plantene over hele jorda kan sees som et symbol på hvor liten verden har blitt.