Mahatma Gandhi beviste for verden at konflikter kan løses ved hjelp av ikke-voldelige virkemidler. Hvordan kan vi lære av Gandhis idealer? Asiaguiden.no lot seg inspirere på Gandhi museet i Delhi.

Det er vanskelig å forstå storheten til denne store lille mannen som frigjorde India fra det britiske koloniveldet med ikke-vold. Hans filosofi var at ikke-voldelige virkemidler var mer kraftfulle enn noe våpen. Med sivil ulydighet som sin AG 3, sendte han britene hjem med halen mellom beina. Kanskje til og med litt klokere. Gandhi mente nemlig at voldelige mennesker vil innse urettferdigheten når man viser medmenneskelighet.

Visdomen lever videre

Jeg gikk i Gandhis fotspor, bokstavlig talt. Skrittene han gikk før han døde er merket på den grønne plenen utenfor hans bolig. En dag Gandhi skulle be sin morgenbønn fikk han tre kuler i brystet av Nathuram Godse, et medlem fra en nasjonalistisk hinduorganisasjon. Gandhi ville forene muslimer og hinduer noe som ikke falt i smak hos alle. Godse hilste Gandhi med respekt før han utløste skuddene. Gandhi falt ned på kne og sa “Hey Ram” som betyr Å Gud. Det var fredag 30.januar 1948. Gandhis liv kunne ikke reddes, men hans visdom lever videre.

 Grådighet
«The world has enough for everybody's need, but not for everybody's greed.»

Dagens verdensbilde er i stor grad preget av kampen om ressurser. Grådighet slår tilbake på oss som en økonomisk tsunami. Vestlige lands erobring av verden markerte et urettferdig skille i historien. Handlingene har skapt ulykke for andre mennesker, og ironisk nok ikke lykke for oss. Professor i sosialantropologi, Thomas Hylland Eriksen, har funnet ut at selv om vi har mer, betyr det ikke at det har gjort oss lykkeligere. "Vi har alt, men det er også alt vi har" er et sitat han bruker i sin bok Storeulvsyndromet. Plyndring av naturressurser skapte en ubalanse på jorda. Til og med visdom om naturen og mennesker ble forfulgt og erstattet med vestlige ideologier. Våre forfedres handlinger er historie. Spørsmålet vi må stille oss er hvordan vi kan skape balanse igjen. Og for å nå det målet kan vi bruke Gandhis tanker som verktøy. Verden har nok til alle, men på det premisset at vi legger grådighet til side og tenker harmoni. Hans ide om selvberging klinger nok dårlig i ørene til dagens økonomer, kanskje er det derfor verdensøkonomien balanserer på en sytråd?

Plassen var dekket av kvadratiske fliser i varme rødtoner. Planter og trær utsmykket området der Gandhi tilbragte sine siste dager. Ved inngangspartiet står en gong for fred med verdens flagg og religionenes symboler. Den skriker ut et ønske om forening. Jeg fikk lyst å denge løs på den slik at hele verden kunne føle fredens vibrasjoner i sine hjerter. Nesten som en fredens vekkerklokke som vekker menneskeheten fra det tilsynelatende komaet vi befinner oss i nå. Alle kunne våkne til en ny dag med en følelse av trygghet og frihet. Lengre inn i den parkliknende hagen står en diger statue av Gandhi med sin vev. Hvis du lytter kan du høre den si «Happiness is when what you think, what you say, and what you do are in harmony.»

Filosofi i praksis
«To believe in something, and not to live it, is dishonest.»

Gandhi hadde ikke bare ideene, men også handlekraften til å sette dem ut i livet. Først da får ideene verdi og blir sann visdom. Vi kan si at han våget å være vis. Han våget å kjempe for en bedre verden uten å bruke vold. Gandhi var kjent for sin enkle livsstil, og inne på museet kan du se veven hvor han lagde sine egne klær, de karakteristiske runde brillene og stokken. Det var rart å være så nær hans eiendeler. En barmhjertig følelse manifisterte seg i kroppen, som om tingene bar et energetisk fingeravtrykk av Gandhi selv. Han ville verken betale skatt til britene eller kjøpe deres produkter. Hans mål ble derfor å skape en parallell økonomi der inderene selv produserte egne produkter som for eksempel tekstiler. Et kjent eksempel er saltmarsjen der han ledet titusener av indere på en 400 km lang ferd fra Ahmedabad til stranda i Dandi. "Marsjér!" sa Gandhi. "La oss gå til havet!" og til havet gikk de. Der bøyde han seg ned og plukket opp en klype salt. Dette var en demonstrasjon mot en upopulær saltskatt britene hadde innført. Implisitt ligger budskapet om å gi britene motstand gjennom ikke-voldelige handlinger.

Ikke-vold
«Nonviolence is the greatest force at the disposal of mankind. It is mightier than the mightiest weapon of destruction devised by the ingenuity of man.»

Våpen brukes i situasjoner der mennesker ikke makter å løse konflikter gjennom kommunikasjon. Tenk deg å ha samlet inn alle verdens våpen og smelte dem om til et gigantisk fredssymbol. Et ikke-voldens mekka som symboliserer en ny æra i menneskelig eksistens der vi kan bruke vår energi og ressurser på å skape menneskelig lykke. Et bevissthetsnivå der vi innser at vi ikke trenger våpen lengre. Vi kan se på statuen og tenke tilbake på den tiden menneskene drepte hverandre. En våpenfri verden hadde tvunget menneskene til å skape resultater gjennom dialog. For hvordan kan vi bli enige om vi ikke engang kan ble enige om å ikke drepe hverandre? Mange tenker sikkert at dette bare er høytsvevende teorier og at det ikke lar seg gjøre i praksis. Vel, for det første, Gandhi er beviset på at ikke-voldelige løsninger fungerer. For det andre trenger verden ambisiøse mål, og hva er vel mer meningsfullt enn å kjempe for enn en verden i harmoni. I et sitat av Gandhi viser han hvordan han opplevde prosessene i den ikkevoldelige kampen: «First they ignore you, then they ridicule you, then they fight you, then you win.»

Stor sjel

Rundt omkring på den frodige plassen står Gandhis vise ord hugd inn i bautaer. Et symbol på at hans visdom er evig. Det hersket det en fredelig stillhet på plassen som stod i sterk kontrast med Delhis hektiske trafikk. Man får nesten følelsen av å være i et tempel. For mange er Gandhi hellig, en høyt utviklet sjel som vandret på jorda. På lik linje med Buddha og Jesus. Han har inspirert frihetsforkjempere som Nelson Mandela og Martin Luther King. Albert Einstein sa at “kommende generasjoner vil ikke tro at en sånn mann- av kjøtt og blod- har vandret på vår jord.” Tilnavnet “Mahatma” som betyr “stor sjel” fikk han av sin gode venn og nobelpris vinner i litteratur, Rabindranath Tagore. Gjennom å frigjøre India fra det britiske imperiet, blir Gandhi også kalt Indias far. Kanskje ikke så rart han er avbildet på de indiske rupiene.

Tre vise aper
"See no evil, hear no evil, speak no evil."

Aircondition omfavnet den glødene kroppen som en liten kuling i Nord Norge. Skjorta hadde klistret seg til ryggen etter mange timer i Delhis solstek. Huset Gandhi bodde i sine 144 siste dager er et stort og prektig murbygg i hjertet av byen. Idag er det museum med Gandhis eiendeler og diverse kreative utstillinger fra hans liv. Senga og veven var dekket av friske orkideer. Indiske jenter i fargerike sarier passet på at museumsgjestene hadde det bra. I et eget rom kan du se en kunstnerisk fremstilling av de tre visdomsapene. Ved å holde for ørene, øynene og munn representerer de prinsippet om "hør ikke ondskap, snakk ikke ondskap, se ikke ondskap." Dette var et prinsipp Gandhi tok til seg og en statue av apene sies å være en av de få tingene han eide. Man tror teorien kom fra Kina til Japan på 700-tallet, der den ble utviklet slik vi kjenner den idag. Det er mange tolkninger av de tre vise aper, men det handler hovedsaklig om å gjøre gode ting.

Gandhi er ikke bare fortiden, men også fremtiden!
«An eye for an eye will only end up making the whole world blind.»

Gandhis teorier var så betydningsfulle at de diskuteres den dag i dag. Den lille mannen, tynn som en piperenser med store runde briller og stokk, hadde kraft til å gjøre store ting i verden. Et besøk på Gandhi museet i Delhi inspirerer til å gjøre det samme. Det slo meg at visdommen ligger rett foran nesen på oss, og at forskjellen ligger i menneskers evner til å handle.

"You have to be the change you wish to see in the world."