Noen går hele livet å snakker om sine innerste drømmer, mens andre lever dem fullt ut. Katrin Sinra (30) fra Tyskland er en av dem. Vi møtte henne på galleriet sitt,  Colors of Life, i Khao Lak.

Da Katrin reiste i Australia for mange år siden, bestemte hun seg for å leve livet i tropiske omgivelser. Det fristet ikke å vende hjem til kalde og travle Tyskland. Hvor slår man seg ned om man ønsker å leve i paradis? Sjarmerende Khao Lak på sør thailands kyst ble et naturlig valg. Idag har hun bodd i Thailand 10 år og lever et liv som kunstner sammen med palmer og bananer.

Hvorfor bestemte du deg for å flytte til Thailand?

-Jeg forelsket meg i landet....og i en mann. Jeg følte meg dessuten friere i disse varme omgivelsene. Det kan være tungt å ta slike store avgjørelser, men det at jeg forelsket meg gjorde det lettere å flytte hit.

Hun tok seg en sigarett fra røykpakken med et makabert design. Prydet med bilder fra operasjoner, ødelagte tenner og råtne lunger skal pakkene hjelpe oss å tenke fornuft.

Hva setter du mest pris på med livet her?

Katrin smilte. Som om hun gledet seg til å svare på spørsmålet.

-Det er lettere for meg å drive med kunsten her. I europa er det vanskelig å leve av kunsten, mens her i Thailand kan jeg tjene penger og gjøre det jeg liker best- å male. Det er den største motivasjon. Dessuten er folk her laidbacke og åpne. Livet er ikke en kamp mot klokka som hjemme i vesten. Her er mindre grenser. Hjemme er tiden med venner, famile og jobb veldig adskilte, mens i Thailand er dette vevd sammen. Fritid og arbeid er nesten det samme, derfor er livet her mer avslappet. I europa er mange ensomme. Det eksisterer ikke her. Det sosiale berører deg overalt hvor du går. Vi som har butikker i gaten her spiller badminton, går på stranda og spiser sammen. Vi er aldri ensomme.

Tre jenter som gikk forbi hilste på Katrin og underbygde poenget om det sosiale livet i Thailand.

Hva opplever du som den største forskjellen mellom Thailand og vestlig kultur?

-Den største forskjellen er at thaier er tålmodige. De fleste følger også den buddhistiske læren hvor det høyeste målet er lykke. Det er viktig å finne ro og behandle hverandre bra. I den vestlige kulturen prøver vi å gjøre mest mulig på kortest mulig tid og har stort fokus på matrielle mål. For thaier er det en god ting å bare slappe av og ikke gjøre noe. Da får man fred i sinnet. Det er den største forskjellen slik jeg opplever det. Thaier unngår stress. Jeg ser turister hver dag her. De har avtale hos skreddere, turoperatører og ser på klokken hele tiden. De er så vant til å leve raskt at selv i ferien klarer de ikke slappe skikkelig av. Turister kommer innom butikken min hele tiden og spør når bussen går. Da svarer jeg at de skal sette seg ned så kommer bussen når den kommer. Jeg kunne sagt at bussen kommer klokka syv, men hvem vet når bussen kommer akkurat idag? Det er et godt eksempel på hvordan mange thaier tenker.

Katrin sier "vi" når hun snakker om mennesker i Thailand. Hun er tydelig integrert i samfunnet. Siden hun har bodd i Thailand i 10 år måtte jeg spørre det klassiske , men vanskelige spørsmålet:

Hvordan opplevde du Tsunamien?

Katrin satte seg tilbake på benken og så ut i lufta. Det kunne se ut som hun gikk mentalt tilbake i tid. Hun hadde sølvfargede ringer på fingrene og grove armbånd i kopper som raslet rundt håndleddene.

-Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare deg dette. Det var så dramatisk, spesielt her i Khao Lak. Så mange døde mennesker, så store ødeleggelser. Jeg hadde det tungt i flere måneder etter tsunamien. Jeg mistet mange venner og min mann, faren til sønnen min.

Hun pekte på et gjeng med barn som lekte noen meter opp i gata.

-Jeg fant en vei å leve videre på. Det måtte alle gjøre.

Hvordan fant du styrke til å leve videre?

-Sønnen min var 2 1/2 år da dette skjedde. Det viktigste var å ta seg av han. Vi som bodde her letet etter likene til savnede personer. Jeg trodde aldri jeg skulle ha styrke nok til å gå gjennom det. Det ligger i vår natur å overleve. Vi mennesker er i stand til å gjøre mye mer enn vi tror. Jeg ønsker å være en inspirasjon for andre som har det tøft.

Vi ble avbrutt av sønnen på seks som ville spille ball. Katrin gav han beskjed om at de kunne spille etter intervjuet. Sønnen hadde på seg en rød muay thai shorts og bar overkropp. Thai er første språket hans, men han snakker også tysk.

Du mener mennesker burde leve ut sine drømmer. Hva er dine drømmer for fremtiden?

-Jeg ønsker å åpne et større galleri hvor jeg kan stille ut alle bildene mine. Butikken jeg har i dag er ganske liten og jeg får ikke hengt alle bildene på veggen.

Tror du at du kommer til å leve resten av livet i Thailand?

-Jeg legger ikke langsiktige planer. Etter tsunamien har jeg lært å ta ting som de kommer. Man vet aldri hva som venter rundt neste sving. Jeg tenker ikke bare på negative ting. Man kan treffe noen, eller få nye muligheter som gjør at man forandrer retning. Det har skjedd flere ganger etter at jeg flyttet til Thailand.

Hvilke råd kan du gi til andre som ønsker å leve ut sine drømmer?

-Man må ha tro på sine drømmer. Kan du tenke det, kan du også gjøre det. Jeg har ikke bare drevet med kunsten. Jeg har startet restaurant, vært tolk og faktisk guide i jungelen. Alle prosjektene har vært vellykkede fordi jeg har hatt tro på dem. Jeg spør alltid meg selv hva som gir glede, også gjør jeg det. Enkelt. Mange spør “hvordan lærte du å snakke thai, det er jo så vanskelig” . For meg var det ikke vanskelig. Jeg ønsket å lære det, derfor gikk det som en lek.

Møtet med Katrin var et møte med et inspirerende menneske. Platon sa at for å gjøre det rette må du vite hva det rette er, og kun på denne måten kan du bli lykkelig. Ikke så ulikt Katrins måte å tenke på. Hennes opplevelser kan se ut til å sette farger på hennes liv og personlighet. Kanskje ligger dette bak da hun startet sitt galleri "Colors of Life"?

Om du ønsker å kjøpe bilder, sender hun i posten.

Besøk Katrins galleri på nett: Colors of Life
Her finner du et utvalg av bilder samt bestillingsskjema.