Hva er sak yant og hvordan funksjon har dem? “Sak” betyr å tappe eller å tatovere. Yant kommer fra “yantra” fra sanskrit og betyr maskin eller instrument. Sak Yant er hellige geometriske mønstre, ofte i kombinasjon med kata (mantra) som tatoveres. Man tror at tatoveringene har kraft som aktørene kan dra nytte av. Dette er en kort refleksjonsoppgave fra faget "Asias religioner" ved Universitetet i Tromsø.

 I den magiske buddhismen som man finner bl.a i Thailand, Kambodsja og Laos inneholder yantraene også hellige kataer (mantra). Tilhengere av denne tradisjonen tror at disse mønstrene har magisk kraft. De tegnes inn i amuletter, tøystykker og som tatoveringer. Ulike design er bærer av ulik kraft. De kan virke beskyttende eller være lykkebringende. Eksempelvis kan noen yantraer beskytte deg mot ånder, våpen, sykdommer eller bilulykker. Andre gir deg økonomisk vekst, lykke i kjærlighetslivet eller god karisma. Tatovering av yantraer har sin opprinnelse blant soldater og thaiboksere som benyttet disse som beskyttelse i kamp. Sak Yant tatoveres av buddhistmunker, men også enkelte lekfolk og brahminprester benytter seg av denne magiske kunstarten. Tradisjonelt hakkes disse mønstrene inn i huden med en stang, mens tatovøren leser opp kataer som blåses inn i mønstret. Magiens kraft demonstreres ved at de tatoverte blir skjært med kniv på ryggen eller over strupen. Noen henger også amuletter rundt halsen på dyr og skyter dem med pistol etterpå.

I 2009 dro jeg til templet Wat Bang Phra for å motta Sak Yant. Klokka var 5 på morgenen og jeg gikk ut i backpackergaten Kaosan Road for å finne en taksi sjåfør. Til slutt fant jeg den rette: en ung thailandsk gutt med et kjede fult av amuletter. Det lyste i øynene hans da jeg sa “Wat Bang Phra”. Et par timer senere var vi fremme ved dette spesielle templet, det mest anerkjente stedet for sak yant tatoveringer. Det resiproke forholdet mellom munk og lekfolk kom tidlig til uttrykk gjennom offergaven. Jeg måtte bringe en orkidee, en pakke sigaretter, røkelse og 70 bath i kontanter til mesteren som skulle tatovere. Forventningene til statussettet munk-lekfolk var markant i hvordan aktørene i templet spilte sine roller. Jeg foreslår en parallell til konfusianismens ide om høy/lav i relasjoner. Lekfolket (lav) viser respekt og lojalitet. Dette kommer til uttrykk bl.a gjennom at man skal sitte lavere en munken (når man beveger seg i templet skal man bøye seg). Før man får tatoveringen bøyer man seg rituelt tre ganger foran munken og waier for å vise sin respekt. Munker skal også tiltales på ærefulle måter alt etter sin rang. Slik jeg fortolker og følte denne gesten på kroppen er dette også et uttrykk for at man i denne konteksten er underordnet. Munken derimot skal vise velvilje, være rettferdig og vise medmenneskelighet (“Jen”). Gjennom tatoveringen har mesteren ansvar, gjennom sine magiske evner, for å påvirke aktørens liv i positiv retning. Stedet templet, aktørene munk/lekfolk og aktiviteten tatovering av yanter/utøving av magi, skaper tilsammen en kontekst der etikette og sosiale koder spiller en sentral rolle. Den ritualiserte atferden i templet minner derfor om konfusiansimens begrep “Li”, hvordan man skal forholde seg i en gitt kontekst der idealet er harmoni. Slik jeg ser det er dette relasjoner der aktørene er gjensidig avhengige og rollene knyttet til statusene er som lim i gruppa. Om disse ideene, i thailandsk kontekst, er konfusianske i sin opprinnelse er usikkert. Det er imidlertid sannsynlig da thailandsk religion og samfunn har hatt stor innflytelse fra Kina. Denne høy/lav tenkningen ser man i en rekke relasjoner i Thailand. Det er for eksempel helt vanlig å tiltale personer som er eldre enn seg selv respektfult “pi”. Det er også vanlig at de yngre waier/hilser først. Koder for relasjoner mellom ung/gammel, foreldre/barn, kvinner/menn, Konge/folk er en viktig del av thailandsk etikette. Brudd på disse får kraftige sanksjoner. Å opptre respektløs overfor kongen kan i verste fall føre til fengsel.

Sak Yant tatovering er ikke bare kroppskunst og magi eller et middel for å oppnå individuell kraft. Det er også en historie om relasjoner. Dette kommer til uttrykk på flere plan. Jeg har vært inne på transaksjonen mellom munk og lekfolk, noe som minner konfusianske ideer. Et annet perspektiv er reglene man må følge for at magien i yanten skal fungere. En av reglene til Wat Bang Phra er at man ikke skal baksnakke mødre, og da spesielt dine foreldre. Det sies også at alle som får yant i Wat Bang Phra er brødre og må ikke kjempe mot hverandre. Studiet av sak yant kan derfor vise seg å bli mer enn magiske formler. Jeg vurderer å gjøre et masterprosjekt om dette tema.

Jeg har gjennom denne teksten forsøkt å introdusere fenomenet sak yant og deretter relaterere det til lærdom fra pensum. Jeg oppdaget underveis at det relasjonelle hadde paralleller til konfusianismen. Det viser også en tendens som jeg hevder uttrykkes over store deler i et religionspluralistisk Asia: tradisjoner blandes, beveger seg og suksesshistorier kopieres.